For dem som ikke føler at valget i Palestina er behørig dekket, legger jeg ut et bilde som sier så mye mer enn tusen ord.

Leser for tiden Virksomme ord som er en antologi over politiske taler gjennom 200 år. Så langt er alt vel og bra, men det er likevel et par taler som krever intervensjon fra min side. Jeg er skuffet over talen til Francis Hagerup, dette var den eneste i sitt slag, talen ble fremført i Stortinget 18.mai, 1905 i forbindelse med Konsulatloven, og Hagerup var den eneste som var kritisk til loven som førte til unionsbruddet. Talen er forholdsvis korrekt disponert og en flott tale i forhold til sosiale betingelser anno 1905, men innholdet er kjedelig og uten særlig folkelig appell. Hagerup griper fatt i en rekke sekundære problemer som er ubetydelige i en så betydningsfull situasjon, Hagerup trekker frem økonomiske og juridiske betenkeligheter i forhold til konfrontasjon med Kongen.

Jeg vil nå legge frem min egen tale, som i større grad vil appellere til folket, ved å trekke frem sakens betydning for folk flest. Jeg er klar over at unionen er i en mer eller mindre uhelbredelig tilstand, men den som intet våger, intet vinner. Talen er skrevet med et moderne språk som jeg selv foretrekker, og talen er selvfølgelig skrevet i abl (akseptabel blogglengde).

Herr President,

Jeg skulle gjerne ha akseptert forslaget til komiteens formann om vedtak uten debatt, men jeg føler at det eksisterer en villfarelse i folket, som jeg ser meg forpliktet til å korrigere. Etter at Fridtjof Nansen vandret over Grønland har det vokst frem en holdning i Norge om at enhver nordmann er av Nansens kaliber, og at dette vil gi et heldig resultat ved en krig mot Sverige. Det er en villfarelse som baserer seg på to vesentlige feiltolkninger, for det første at Nansens evner kommer godt med i krig, og for det andre at enhver nordmann er av Nansens kaliber.
Jeg kan ikke i min villeste fantasi forstå hvordan det å gå på ski over Grønland kan sammenlignes med å krige, jeg vil gå så langt som å sammenligne dette med egypternes tanker om å gjøre opprør mot Cæsar, det var en av de siste tankene til disse. Den siste tanken var selvfølgelig: "Jeg visste det, hodet har bevissthet i noen sekunder etter å ha blitt skilt fra resten av kroppen. Jeg er også av den oppfatning at hvis vi havner i krig, kommer det norske folk til å bli kjent som den største gruppen som har løpt over Grønland, etter en vill ferd via Hamar, Elverum, Molde og videre med båt til Tromsø.
Hvis vi likevel velger å tro at Nansen ferdigheter kommer til å gi oss seieren, er min store betenkelighet om hvorvidt enhver norsk mann kommer til å fremvise et eksepsjonelt mot i møte med svenske kuler og bajonetter. Dette er en fantasi som kanskje gjør nytten under dynen på kveldstid, men i virkeligheten vil egeninteressen i den norske mann seire i dilemmaet mellom å springe over Grønland eller å bli voldtatt av den svenske hæren. Enhver mann er en Fridtjof fuckings Nansen, Pøh!
Jeg vil avslutte med profeten Fridtjof fuckings Frank Gundersens visjoner; om 101 år vil Gundersen peke ut en ny messias, og denne mannen vil lede det norske folk inn i en lysende fremtid som renner over av melk, honning og myrra. Det er alt jeg ber om, la oss vente, la oss ikke forhaste oss med slike lysende fremtidsutsikter. Jeg har sagt mitt, jeg håper Michelsen vil holde seg til saken i sin replikk, og å slutte å tyte om sin ære og makt.

PS! Har hørt et rykte om at den ene forfatteren av boka har kalt opp barna sine etter en disippel og vokalisten i Guns`n Roses. Kan noen bekrefte dette?

SLUTT Å KLAGE!

Nå må disse nordlendingene slutte å klage! Det er en skandale at saken om uværet i nord nå nesten fullstendig har overskygget nyheten om at Dagfinn Enerly snakker igjen! De fleste nordlendinger kunne hatt en god del å lære av den gladgutten fra østlandet. Han sier selv i intervjuet med Dagbladet at han alltid har ment at det ikke finnes problemer i denne verden. Mange vil kanskje møte denne påstanden med å si noe så sarkastisk og fryktelig som: "Bare vent til du må smøre din egen brødskive du, Dagfinn. Skal tro om du mener det samme da." Eller verre: "Skal se om du vil få problemer med å skaffe deg jobb igjen".

Jeg, på min side, velger heller å se på det hele på samme måte som morokaren, og ikke klage. Agenten min, Atle, for eksempel, rapporterte om en kempefin Id-feiring i Mekka, på tross av all lemlestingen og alle dødsfallene. Det blir jo ikke bedre av å klage.

Som en slags tribute til Dagfinn, lot jeg være å ofre den hamsteren jeg har snakket om tidligere, under Hajj, og knakk i stedet nakken på den. Det resulterte i at den ble lam, uten at jeg har hørt den klage av den grunn. Jeg har riktignok hørt den klynke litt, men klage: nei!

Det går en blåser en flau bris over medienorge, og ikke minst Nord-Norge.



Her er forresten hamsteren min, som jeg har døpt Dagfinn

Jeg trodde jeg var alene, men så fant jeg ut at jeg er jo en Meweer. MeWe er benevnelsen på generasjonen født sent på 80-tallet, så det betyr at jeg er den eldste Meween, og jeg føler derfor en forpliktelse overfor de som kommer etter, og jeg tar på meg ansvaret for å utdanne denne ventede tsunamien . Det er jo andre også som har skrevet om denne generasjonen, noen enkle, og noen litt mer avanserte. For spesielt interesserte er jo boken til Mats Lindgren & co et alternativ.

Kjernen i denne nye generasjonsideologien er at vi dyrker både kollektivet og individualismen, ja du leste riktig, vi liker begge deler. Hvordan kan dette ha seg, jo som min gamle farmor pleide å si: Alt til sin tid, for Norge. For eksempel så er det greit å være alene når du er med kjæresten din og når du kjører moped. Når du deler dine dypeste tanker med ei jente om livet og sånt, er det greit at ikke alle andre sitter og glor. Og på moped er det påbud om å være alene, så det er altså ikke spesifikt for MeWe-generasjonen. På den andre siden er det greit å være flere også, og da spesielt ved gruppearbeid, bussturer (de fleste selskaper har grupperabatt på 17%) og i fotball.

Vi bruker også mye tid alene sammen med andre. Det vil si når vi er på internett og hører på Walkman er man alene og i et fellesskap samtidig, dette kan betraktes som Meweens nirvana. Dessuten er blogging en ypperlig aktivitet for denne generasjonen, og bursdagselskaper hvor gruppen kommer sammen for å dyrke den enes individualitet. Da spiser vi kake, og ofte plasserer vi flere lys på toppen av kaka, som er et symbol på gruppen, som blir fordelt på individuelle kropper. Å spise sammen med andre er et ritual som MeWe-generasjonen har hentet fra Antikken, de man spiser med hører man sammen med. Enkelte forskere påstår at det fantes Meweer allerede 100 år før kristus, men dette er det bare vage henvisninger til hos Plutark, og alle vet jo at Plutark er en dust.

Håper dette har vært klargjørende for både nysgjerrige og de som er søkende, og til slutt vil jeg bare si at DNs påstander om at MeWe er en underavdeling av Tjen folket er sterkt overdrevet.

Har tilbrakt det siste døgnet foran tv-apparatet, og selv om det er mye av det samme gamle på skjermen, har jeg vært vitne til en spektakulær begivenhet og dessuten har jeg noen kritiske bemerkninger til serien "Seventh Heaven".

Det siste døgnets store snakkis er jo selvfølgelig nattens episode av Larry King, hvor forfatteren av boken "A Million Little Pieces" - James Frye (og moren var gjest). Dette var det første intervjuet til Frye etter at The Smoking Gun avslører at memoarene hans ikke akkurat er pinlig nøyaktige. En annen side ved denne saken er at boken er kåret til årets bok i Oprah´s Book Club. Programmet avsluttes med at Orah ringer inn, og tar til orde for at bransjen må sette opp vanntette skott mellom fiksjon og memoarer.

Satt nettopp å så Seventh Heaven, tv-serien om prestefamilien som er av den fantastiske sorten. Det som gjør at det skurrer litt for meg, er alt den dritten som skjer i omgangskretsen til denne familien. Alle barna i familien har venner eller bekjente som lager et sant helvete for familien Camden. En har en kamerat som har sekken full av farens hasj, den eldste havner i ei pinlig klemme i pga. personer som jukser på en halvårseksamen, hun blonde får tilbud om en date hvis hun hacker seg inn på skolens computer og hun som er så flott har ei venninne som fikk barn da hun var 14. Hvordan kan dette ha seg? Poenget må jo være at Camden-familien er en av de bedre i en amerikansk forstad i moralsk forfall, men i det store bildet er de helt på det jevne.

ID, FOLKENS!

Heller ikke dette året rakk jeg å komme meg til Mekka. På grunn av dagens lave lave trygdesatser måtte jeg velge mellom en tur til Rock am Ring i sommer, og Id. Siden programmet er hårfint bedre på Rock am Ring i år, valgte jeg altså Tyskland fremfor Mekka.

Internett er imidlertid et glimrende middel til å holde seg oppdatert om festivitasen i øst. I tillegg har agenten min, Atle, reist ned for å rekognosere og tilrettelegge turen min som, forhåpentligvis, vil finne sted neste år. Bloggen min kommer i tiden fremvover til å bringe nyheter defra. Atle har sagt seg villig til å fungere som en slags korrespondent. Siste nytt er at terrorfrykten er stor. 76 mennesker mistet livet i forrige uke etter at et pensjonat falt sammen. Sikkerhetsoppbudet er derfor større enn noengang. Ja, kanskje med unntak av i 1928 da ryktene gikk om at dommedag ville ramme verden.

I dag begynner Id-ul-adha. Det betyr ofring i fire dager fremover. Man skal kle seg pent og ofre dyr, fortinnsvis lam, okse eller kamel. Jeg har dessverre ikke råd til hverken lam eller okse. Og i hvert fall ikke kamel. Men jeg har fått låne pene sko og bukse fra naboen min (Gaia) og fått låne en hamster av dyrebutikken i etasjen under.

Mange tror at ydmykhet ikke kan forenes med å dresse seg opp og kle seg i pene sko. Til dem vil jeg si med profeten: "Allah er vakker og elsker all skjønnhet". På denne måten kan idealet om ydmykhet forenes med å kle seg i pene sko og klær.

Jeg strever ennå med å forene dreping av dyr med idealet om ydmykhet, men har satt Atle på saken. Hamsteren får leve frem til jeg hører fra ham igjen. Jeg føler jeg må rettferdigjøre for meg selv alle drap jeg begår. Det er en liten hang-up jeg har. Men la det ikke stoppe dere, venner!

Og husk: Nå er det ikke lenge til OL, heller!

God Id, så lenge!

PS: her er Atle i forkledning på flyplassen i Mekka. Han er og blir en forkledningens mester!