Sitter å hører på HerogNå, og jeg er RettogSlett nødt til å kommentere saken om pulk til barn nummer 100. Nå er det faktisk slik at jeg ble unnfanget med det fomål å legge til rette for McDonalds på Kongsvinger, hvor min mor bodde på 80-tallet. Det var faktisk parolen til Kongsvinger FeministForening i 80: "McDonalds på by og land, ja hand i hand. Dette var det første hand-i-hand-slagordet. McDonalds stod desverre hardt på at det var for dårlig kundegrunnlag. Jeg på dette i forbindelse med et besøk hos min mor, som ennå tenker på dette, og var i harnisk etter at IKEA åpnet avdeling i Haparanda, og hvordan i helvete det kunne være lønnsomt, det kunne hun ikke forstå. Så slik gikk det til at jeg ble født i en skog, hvor det ikke var McDonalds, og med en mor som var temmelig opptatt av det faktum. Moralen er ihvertfall at barn ikke burde være et middel, men et mål i seg selv. Jeg også at det var grusomt når SV snudde i Mehmet-saken. Tragisk. Jeg vil derfor oppfordre alle foreldre i Tynset om å beherske seg, og husk hvem som må trekke denne pulken, med det meget krevende barnet i. For guds skyld, tenk litt over dette!

Så falt endelig dommen, å slik jeg har ventet, dette er en utløsning tilsvarende en nyresteinlignende sædavgang. Og det egentlige spørsmålet som vi NRAF (Norges RettsAmatørers Forening) var mest spente på, var selvfølgelig om Kjell Alrich Schumann ville bli inndratt takteltet som regnes som Schumannsslekten viktigste familieklenodium. Dette var noe statskassen krevde på trass, og personen bak vedtaket er Inge Klungland, Arne Sigves tremenning på sin fars side. Han er sikker på at det er Scumann som er morderen, selv om kameraet på bussen indikerer at skytterens høyde er en annen, men Inge tror at KAS bruker innleggssåler under ranet, for å lure de linjalgreiene som enhver kiosk har på/i dørmargen.


Takteltet som det er snakk om er ikke verdt store summen, men har en betydelig sentimental verdi for Kjell, eller Lille-Kjell som faren kjærlig kalte ham under dette stykke telt. Idag vil vi ikke tenke mye om et så alminnelig telt, men da faren kom hjem med dette i 72 var det kun et av fire som befant seg i Norge. Faren var en tidvis full sjømann som fant teltet på et marked i Rotterdam, og fikk prutet det ned til 400 dollar, som er den eneste valutaen Store-Kjell har tillit til. Som han sier: "Jeg ville ikke latt disse jævla utlendingene passe på urinen min engang".

Teltet har altså vært i familiens eie i hele den tid Norge har vært avvisende overfor EU, og det er i denne sammenheng Kjell Alrich Schumann er besatt av å beholde teltet, jamfør farens oppfatning av utlendinger. Inge Klungland er en forholdsvis naiv revisor i statskassen, som ikke er i nærheten av å ha fantasi nok til å forestille seg hvordan disse utlendingene kommer til å voldta han, og hans to-fingers-skriveteknikk (EDB og skrivemaskin). Dessuten ble Lille-Kjell født i dette teltet under en campingtur til Finland i 73. Det var en fin tur.

Jeg og den flåsete munnen min. At jeg aldri kan lære meg at ord er sterkere enn sverd, at jeg ikke kan la være å ytre meg i tide og utide. Jeg tenker selvfølgelig på dette:

Agurk

Skrevet av: Erik , 06.03.2006 kl. 22:47
Skulle tro det var midt i fellesferien....

Svar på kommentar | Varsle |
Poeng: 31+ 7-
Vis svar på kommentaren (3)
Re: Agurk

Skrevet av: Rune , 07.03.2006 kl. 12:27
Grønnsaker er sunt da, selv på vintern.

Svar på kommentar | Varsle |
Poeng: 3+ 0-
Re: Agurk

Skrevet av: Cbourne , 07.03.2006 kl. 00:30
hehe, den var god....

Svar på kommentar | Varsle |
Poeng: 4+ 1-
Re: Agurk

Skrevet av: GB , 07.03.2006 kl. 22:34
Velkommen til Dagbladet Nett.

Svar på kommentar | Varsle |
Poeng: 0+ 0-

Dette er et utdrag fra kommentarene etter saken om de kongeliges monogrammer som fra idag er unndratt offentligheten, men som Dagbladet kunne dele med sitt publikum igår. Jeg vil bare si til mitt forsvar at det var ikke jeg som åpnet ballet, og det fremgår jo av det foregående utdraget at det er Erik som hinter frem at Dagbladet bedriver feriejournalistikk i mars. Jeg hadde virkelig ikke trodd at Eriksen kom til å gå av som en konsekvens av dette, for å være helt ærlig kommer enhver reaksjon overraskende på meg. At Heyerdahl gråt på Eriksens kontor synes jeg vel er litt i overkant, men jeg vil likevel benytte anledningen til å beklage mitt heller flåsete utspill. Jeg håper dette kan stå til skrekk og advarsel til andre bloggere som tror at anything goes on the world wide web. Beklager.