Dagen idag skulle bli en fin dag. Hadde en fin lørdag, utenom en liten incident med en Hjem-isbil, jeg hørte den, men kunne ikke finne den. Det var litt Kafkask, for å si det rett ut.

Ihvertfall. Idag skulle jeg bedrive litt førsteklasses blogging, jeg skulle nok en gang avsløre det moderne mediesamfunnet, med litt lett og treffende humor, og tydelige paralleller fra historier som tilsynelatende handlet om andre ting. Jeg skulle bruke Flåtemannen som eksempel på medienes overfokusering på kjente populære narrativer, og hvordan dagens medier egentlig bare er gamle tradisjonelle eventyr, med neonlys. Det ville blitt så bra. Jeg skulle lage et lite essay hvor handlingen var lagt til dyreparken i Kristiansand, og alle de ulike dyrene skulle tilføre historien elementer som appellerte til primitive instinkter, og strødd utover referanser til kjente norske, russiske og sentral-europeiske eventyr. Finalen ville vært ubeskrivelig. Folk ville ha snakket om denne.

Men etter kun et par minutters research finner jeg dette. Her har Pavedokke på en eller annen måte fått nyss om ideen min, og valgt den eneste taktikken han behersker, nemlig hurtighet. Pavedokke har vært livredd for å bli en parentes i dette Flåtemann-eventyret. Og istedenfor å lage en skikkelig god historie og utbrodere poengene, bare splætter han kjernen i poenget utover hele blogspotten, og dermed gjør det umulig å lage et seriøst godt antitabloid blogginnlegg. Dette er kronesksempel på DB (Destruktiv Blogging), og står for meg som øyeblikket Janteloven fikk hegemoniet på nettet. Dette er den største krisen jeg har opplevd i bloggverdenen, og jeg vil ikke bli overrasket om dette blir det siste jeg skriver.