geir bredes weblogg

Denne bloggens høye beskytter er "Saint Marshall, the Holy Fool"

Monday, May 29, 2006

"What a delicious day for norwegian movieindustry". Det er hva jeg ville ha sagt.

Men nå var det ikke meg, men Bobbie Peers som vant Gullpalmen for beste kortfilm i går. Jeg vil først og fremst komme med en uforbeholden gratulasjon, men jeg må innrømme at jeg har noen bemerkninger. Jeg og Bobbie er gamle kjente, men kjenner jeg folk som har hatt suksess rett, er han sikkert ikke villig til å innrømme det.

Det som er fakta er at jeg og Bobbie var romkamerater på Solborg Folkehøyskole i 99. Bobbie gikk på filmteknikk og jeg gikk på "Tegning og folklore". Men på fritiden var vi som erteris. Og det kan nevnes at i Misjonsskolen Vårcup hvor vi stilte lag, vant jeg pris for beste kortpasning. Det var vår eneste triumf i det mesterskapet.

Min hovedbemerkning er som følger: Bobbie har stjålet plottet som jeg brukte i tentamenstegningen min. Bobbies film handler om et samfunn hvor alle kan sveve, men staten distribuerer gravitasjonsstøvler som holder folk på bakken. Helt til en fyr en dag dropper det, og svever avgårde.

Min tegning handlet om et samfunn hvor det var forbudt med heliumsballonger, men en dag får ei lita jente tak i en. Og i neste rute er det tusenvis av ballonger, i alle verdens farger. Og samfunnet blir kjempefint.

Jeg er likevel ikke sint. Det viktigste er at vi angriper Janteloven med alt vi har. En dag Bobbie skal vi leve i et samfunn hvor drømmer kan bli virkelighet, og andre kan drite i å ødelegge alt.

Sunday, May 21, 2006

Hadde noen sagt - for et par uker siden - at jeg igjen ville skrive i bloggen, ville jeg sagt at de var sprø. Men, hvis noen uken før det igjen, hadde sagt jeg ville kalle dem sprø fordi de sa at jeg ville skrive mer i bloggen, ville jeg lurt på hva i helvete de pratet om.

Grunnen til at jeg har kommet ut av dvale skyldes den harde medfarten Dommer Borgan har fått, etter han stilte opp i Barcelona-drakt i DT. Mediene har vært igang som om dette er det optimalt idiotiske, men heldigvis kan jeg påta meg rollen som medienes hukommelse.

For det første må det sies at dommer Bernard Kamins må komme høyt opp på listen. Kamins var satt opp som dommer i saken mot politimennene som voldtok Rodney King, men ble erstattet etter at han i LA Gazette stilte opp i denne reportasjen.


Det kan vel heller ikke skyves under stolen at Arild, som jobbet under Gro Harlem Brundtland i WHO, trødde i salaten under FFI (Første FugleInfluensa). Arild var med på turen til Kina for å overtale dem til å åpne opp for medisinsk hjelp utenfra, og han var sterkt bidragsytende til den gode dialogen de første dagene. Men det eneste Arild huskes for idag, er å ha stilt opp i en kinesisk lokalavis slik: