Sånn! Nå fant jeg endelig ut hvordan man legger ut tekster. Maskinen min har plutselig begynt å gjengi alle kommandoalternativene mine på kinesisk. Jeg velger å se positivt på det. Kinesisk tror jeg nemlig vil bli det nye engelsk (noe som vil gjøre engelsk til det nye latin). Jeg baserer dette kun på løse rykter jeg har plukket opp. Hovedsakelig fra kinesere. Men jeg ser altså på dette som en god mulighet til å ligge litt foran i utviklingen. For, som vi alle vet, lever vi i et kunnskapssamfunn. Det er dette som skiller oss fra gamledager.
Jeg er fremdeles ikke kommet over den fantastiske prestasjonen vålerenga stod for i går! 2-2 mot Odd. Mot geniet Sandstø og hans juveler!
Men det jeg egentlig ville si i dag, handler ikke om fotball. Vi skal ut på en reise. Over dammen. Da ankommer vi stedet hvor mine tanker befant seg tidligere i dag.
Jeg er fascinert av USA. Skremt og fascinert. For meg synes hele landet å være tidenes hjemme-alene-fest. Helt siden de ble kvitt de sure britene, har de holdt det gående. Dette er en av de festene hvor de nyankomne ikke tror det er mulig. "Hva er det du sier? Kan vi bygge så høye hus vi vil? Kan vi lage pizzastykker som er like store som vanlige pizzaer? Kan vi dynke dem med alt fettet vi har for hånden? Kan vi bombe de landene vi ønsker? Kult! Kan jeg sove her?"
Jeg tror det er derfor de er så sure på europeere der borte. Innerst inne vet nemlig alle amerikanerne at dette er for godt til å være sant.Det er nødt å ta slutt en gang. En eller annen gang vil Frankrike og England komme hjem. Og da vil det bli helvete! "Hva faen har dere gjort med statuen vi laget? Plassert henne ute? Den tåler ikke å stå ute!" "Hvor er alle de indianerene som var her da vi dro? Hva er det du sier!!" "Hva i helvete er alle disse brennende korsene? Kom an, inndragelse av ukelønn! Kom an! Bla opp! Hva er det? Har du brukt dem opp? På pistoler? Og fett? Faen, her er det bare å begynne å rydde mister!"
Hvis USA har fest, er Canada den grinete naboen: "Demp dere! Ellers ringer vi til England og Frankrike."
Det har jeg tenkt på i dag.
Jeg er fremdeles ikke kommet over den fantastiske prestasjonen vålerenga stod for i går! 2-2 mot Odd. Mot geniet Sandstø og hans juveler!
Men det jeg egentlig ville si i dag, handler ikke om fotball. Vi skal ut på en reise. Over dammen. Da ankommer vi stedet hvor mine tanker befant seg tidligere i dag.
Jeg er fascinert av USA. Skremt og fascinert. For meg synes hele landet å være tidenes hjemme-alene-fest. Helt siden de ble kvitt de sure britene, har de holdt det gående. Dette er en av de festene hvor de nyankomne ikke tror det er mulig. "Hva er det du sier? Kan vi bygge så høye hus vi vil? Kan vi lage pizzastykker som er like store som vanlige pizzaer? Kan vi dynke dem med alt fettet vi har for hånden? Kan vi bombe de landene vi ønsker? Kult! Kan jeg sove her?"
Jeg tror det er derfor de er så sure på europeere der borte. Innerst inne vet nemlig alle amerikanerne at dette er for godt til å være sant.Det er nødt å ta slutt en gang. En eller annen gang vil Frankrike og England komme hjem. Og da vil det bli helvete! "Hva faen har dere gjort med statuen vi laget? Plassert henne ute? Den tåler ikke å stå ute!" "Hvor er alle de indianerene som var her da vi dro? Hva er det du sier!!" "Hva i helvete er alle disse brennende korsene? Kom an, inndragelse av ukelønn! Kom an! Bla opp! Hva er det? Har du brukt dem opp? På pistoler? Og fett? Faen, her er det bare å begynne å rydde mister!"
Hvis USA har fest, er Canada den grinete naboen: "Demp dere! Ellers ringer vi til England og Frankrike."
Det har jeg tenkt på i dag.
posted by geir brede @ 1:37 PM
0 Comments:
Post a Comment
<< Home